*+ Hovedside

*+ Aktiviteter

*+ Bilder

*+ Kontakt

*+ Dnkk

*+ Nkk-Bergen

.+ Trondheim

++ Ålesund

++ Blogg

 

Den nordisk-katolske kirke

Sarpsborg og Fredrikstad
ST. MIKAEL OG ALLE DE HELLIGES MENIGHET

Noen bilder av kirken vår:

 

 

 

Den hellige Mikael (navnet betyr "Hvem er som Gud?") var den erkeengelen som var lederen for de englene som var trofaste mot Gud. Han ledet dem i den seierrike kampen mot Satan og alle hans falne engler til forsvar for alle Guds venner. Helt fra begynnelsen av kristendommens historie er det vitnesbyrd om ærbødighet for ham, og han ble også æret av jødene. Han regnes som en av de sju englene som står for Guds trone (Tob 12,15; Åp 8,2-5). I den østlige ritus og mange andre steder regnes han som den fremste blant alle englene, "serafenes fyrste". I Daniels bok omtales han som "en av de fremste høvdingene" (10,13 ff) og "den store fyrsten" (12,1). Judasbrevets vers 9, hvor han omtales som "overengelen", siterer sannsynligvis en del fra det apokryfe jødiske verket "Moses' himmelfart" som har gått tapt. I den velkjente fortellingen i Johannes' Åpenbaring (12,7-9) kan man lese hvordan Mikael og hans engler kastet den ildrøde drage med syv hoder og ti horn ut fra himmelen, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderiket. Historien om denne "krigen i himmelen" bidro til at Mikael i vesten ble æret som anfører for himmelens hærskare og beskytter av kristne i alminnelighet og av soldater i særdeleshet.

Tradisjonen gir Mikael fire ansvarsområder. Det første er å slåss mot Satan. Det andre er å redde de troendes sjeler fra fienden, spesielt i dødstimen. Det tredje er å være forkjemper for Guds folk, jødene i Det gamle Testamentet, de kristne i Det nye, derfor var han skytshelgen for Kirken. Det fjerde er å hente sjelene bort fra jorden og bringe dem for dommen.

I "Moses' himmelfart" og andre lignende skrifter er Mikael "den store anfører, som er satt over den beste delen av menneskeheten". Det tidlige kristne verket "Hermas' hyrder" fra 100-tallet fremstiller Mikael som en engel av majestetiske dimensjoner, som presiderer over kjennelsene når pilekvistene, noen vokser og noen visner bort, er brakt for inspeksjon og dom. Han hadde autoritet over "dette folket og styrer dem, for det var han som ga dem loven (o) og leder/har oppsyn med dem til hvem han ga den for å se om de holdt den". I "Abrahams testamente", som også er fra 100-tallet, er Mikael hovedpersonen, hvis forbønn er så mektig at sjeler kan reddes til og med fra helvete. Kanskje dette avsnittet inspirerte den offertorieantifonen som tidligere ble brukt i den romerske liturgien for de døde: "Sed signifer Sanctus Michael repræsentet eas in lumen sanctam: Quam olim Abrahæ promisisti, et semini eius. Måtte Mikael fanebæreren føre dem til det hellige lys, som du i fordums tid lovte Abraham og hans ætt".

Det synes som om Mikaels formelle kult begynte i øst, hvor han ble ansett for en særlig beskytter av syke. Keiser Konstantins bygde en kirke til hans ære for dette formålet i Sosthenion utenfor Konstantinopel. Varme kilder ble også viet til ham i Hellas og Lilleasia.